Odd Dahl (1898-1994)

Anna "Vesse" Dahl og Odd Dahl. Foto: Ukjent. Eier: Smithsonian Institution. Flickr Commons. Fri bruk.
Anna «Vesse» Dahl og Odd Dahl. Foto: Ukjent. Eier: Smithsonian Institution. Flickr Commons. Fri bruk.

Odd Dahl (1898-1994) omtales ofte som norsk fysikks Askeladd. Han var utdannet pilot, en ekte eventyrer og autodidakt i fysikken og mekanikkens verden. Til tross for manglende formell universitetsutdannelse bygget han 1942 verdens kraftigste høyvoltanlegg til bruk til strålebehandling mot kreft ved Haukeland sykehus i Bergen. Etter krigen bygde han et lignende anlegg for Rikshospitalet i Oslo, konstruerte Norges første eksperimentelle atomkraftverk på Kjeller og var en viktig bidragsyter til den første partikkelakseleratoren til CERN i Geneve i Sveits.

Odd Dahl ble født i Drammen og var et nysgjerrig barn. Hans far som hadde bakgrunn som sjømann og forretningsmann oppmuntret ham i hans interesser, og skaffet både mekaniske leketøy og verktøy til Odd. Allerede i ung alder gjennomførte Dahl eksperimenter med trådløs telegrafi og elektronikk. 15 år gammel ble han praktikant, og etter en tid med kveldsundervisning ved teknisk fagskole, tegner ved Elektrisk bureau. I 1917 møtte han elektroingeniøren Fenger Hagen som gav ham jobb og tok ham med til Stavanger i 1918. Her utviklet de utstyr for radiokommunikasjon mellom fiskebåter og en landstasjon.

I 1921 ble han tatt opp som elev ved Hærens flyveskole på Kjeller. Han fullførte som den beste i sitt kull og ble rekruttert av Roald Amundsen til Maud-ekspedisjonen til Nordishavet. Amundsen hadde med seg et fly og Dahl skulle gjøre tjeneste som pilot, maskinist, telegrafist og filmfotograf. Flyet havarerte imidlertid etter tre flyturer og Dahl ble omdisponert til å vedlikeholde måleinstrumentene til Harald Ulrik Sverdrup som var ekspedisjonens vitenskapelige leder. Dahl begynte å studere fysikk sammen med Sverdrup på reisen. Sverdrup var på den tiden tilknyttet Carnegieinstituttet i USA og anbefalte Dahl å ta jobb der når ekspedisjonen var over.

Dahl ville imidlertid ut på nye eventyr etter at ekspedisjonen var over. Denne gang til Sør-Amerika. Hele den strabasiøse reisen beskriver han i boken Med muldyr og kano gjennom tropisk Sydamerika. Etter et år i Peru og Brasil returnerte han til Norge og turnerte landet rundt med foredrag og bilder og film fra turen. På vei hjem hadde han fått jobb ved Carnegieinstituttet og han emigrerte derfor til Amerika i 1927.

Ved Carnegieinstituttet arbeidet han i begynnelsen med å konstruere kortbølgeutstyr for radiokommunikasjon. Etterhvert ble han involver i arbeidet med å konstruere apparater for å oppnå høye spenninger til bruk i kjernefysikk. Han kom i kontakt med to norskættede fysikere Merle Anthony Tuve og Lawrence R. Hafstad og sammen med dem bygget han en Tesla-transformator som oppnåde 5 MV spenning. Etter denne bragden fikk trioen tilnavnet «fysikkens tre musketerer». Dahl ble så kjent med Robert van der Graaff som hadde utviklet en ny type generator. Med instruksjon fra van der Graaff bygget Dahl to slike van der Graaff-generatorer, og de tre musketerer tok dem straks i bruk til studier av atomkjerner. På denne måten fikk Carnegie et av verdens fremste kjernefysikklaboratorier. I 1928 hadde Dahl et års permisjon fra arbeidet og foretok en ny reise, denne gang gjennom Midtøsten og Sibir. Han beskrev ekspedisjonen i boken Med bil og husbåt i Asia.

Sverdrup holdt kontakten med Dahl også under USA-oppholdet og i 1935 rekrutterte han Dahl til å komme tilbake til Norge og ta en jobb som laboratorieingeniør ved Christian Michelsens institutt i Bergen. Her fikk han en stilling som gav ham stor frihet til å involvere seg i de prosjektene han selv ønsket.

Høyvoltanlegget ved Haukeland sykehus

I 1938 nedsatte Bergen krets av Røde kors en komité mot kreft. De ønsket å støtte strålebehandlingen ved Haukeland sykehus og planla å samle inn penger for å forsyne sykehuset med radium. Radium var imidlertid svært dyrt, og foreningen innså at de ikke ville greie å samle inn nok penger. Dahl, fysikkprofessor Bjørn Trumpy og overlege Sigvald Nic. Bakke foreslo istedet å bygge en Van de Graaff-generator. Røde Kors samlet inn 150 000 kroner og Dahl og Trumpy dro på besøk til Phillips i Nederland for å se på generatoren de hadde bygget der. Da de fortalte hvor mye penger de hadde til rådighet sa ingeniørene i Phillips: «Skal dere få en generator til den prisen må dere bygge den selv.» Entusiantene fra Bergen tok utfordringen. Dahl tegnet, diskuterte med Trumpy og kolleger i USA og bygget en akselerator som stod klar til bruk i 1941. Denne maskinen gav mulighet for å gi strålebehandling med høyenergistråling som var mer effektiv, målrettet og penetrerte bedre enn konvensjonell røntgenstråling. Van de Graaf-generatoren ved Haukeland sykehus var kraftigste i sitt slag i verden da den stod ferdig, og den var i drift til slutten av 1960-tallet. Da ble den demontert og tatt i oppbevaring ved Norsk teknisk museum i Oslo. Dahl bygget også en lik generator til bruk ved Rikshospitalet, men de bestemte seg for å ta i annen teknologi da generatoren stod ferdig. Dermed endte også Dahls andre norske van der Graaff generator opp i Bergen. Den står i dag i et kuppelbygg på institutt for fysikk hvor den inntil nylig har vært i bruk til undervisning.

Atomkraftverk til Norge

I etterkrigstiden  dro Odd Dahl og Gunnar Randers til USA for å lære seg mer om atomenergi. Amerikanerne holdt kortene tett til brystet om atomforskningen, men via gamle bekjente fikk de to nordmennene likevel lirket ut en del. Med den nyvunne kunnskapen vendte de tilbake til Norge og planla og konstruerte det første norske eksperimentelle atomkraftverket på Kjeller.

CERN

Partikkelfysikken var i vinden og de europeiske landene hadde gått sammen om å etablere CERN, en organisasjon som skulle samordne den europeiske partikkelfysikkforskningen. Organisasjonen skulle etablere et forskningssenter i Geneve i Sveits og bygge en proton-synkroton (en partikkelakselerator). Odd Dahl ble hentet inn for å lede arbeidet med synkrotronen. Da planene var klarlagt og arbeidet med byggingen var godt i gang fikk han tilbudet om fast stilling. Det ville innebære flere administrative oppgaver og at han måtte flytte til Geneve for godt. Dahl hoppet av. Han ville drive med praktiske prosjekter, ikke administrasjon.

Romforskning

Tilbake i Norge deltok Dahl i byggingen av en ny reaktor i Halden, planla et solobservatorium på Harestua og utviklet et system av bøyer for overvåking av havstrømmer med Ivar Aanderaa. Så rettet han blikket utover mot rommet. Han bistod med planlegging av utforsking av nordlyssonen og romforskning med rakettoppskytingsfeltet på Andøya.

Video

Asbjørn Søreide presenterer Odd Dahls liv og virke via Vimeo: Per Gunnar Lunde.

Kilder

  1. Landro, Jan; Dahl, Odd Odd Dahl. Trollmann og rundbrenner. Gyldendal 1981.
  2. Odd Dahl. Artikkel i Norsk biografisk leksikon. Aschehoug 2005.
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s