Morten Hammerborg om Bergen mentale sykehus

1738_A_1887_NeevengaardenavMentalen_04_ove_stor
Mentalen på Engen. Fra Neevengården sitt arkiv. Fotograf: Marcus Selmer, ukjent år.

I siste nummer av Tidsskriftet for den norske legeforening skriver historiker Morten Hammerborg om Bergen mentale sykehus: «Fra mentalsykehus til dollhus». Bergen mentalsykehus ble tatt i bruk i 1833 og avløste det tidligere «Dollhuset». Institusjonen var det første moderne mentalasyl i Norge, inspirert av europeiske asyler som hadde helbredelse som mål. Den unge legen Herman Wedel Major mente imidlertid at  den ikke nådde opp til asylstatusen, men mer var som et gammeldag dollhus eller oppbevaringsanstalt av høy standard. Denne kritikken gjorde at også bergenserne endret synet på «Mentalen», og førte til at bystyret besluttet å bygge Neevengården asyl utenfor byen. Dette asylet er det som i dag er Sandviken sykehus.

Reklamer

Neevengaarden sykehus/Sandviken sykehus – 125 år.

Bergen byarkiv har akkurat publisert en liten nettsak i anledning av at det er 125 år siden Neevengaarden sykehus (som senere ble til Sandviken sykehus) ble etablert:

NeevengårdenUkjent
Neevengaarden sykehus, Foto: Ukjent, År: Ukjent. Foto fra Bergen byarkiv.

Den 14. april 1891 åpnet byens nye sinnssykeasyl på Neevengården i Sandviken. Det hadde da i mange år blitt fremhevet at det gamle asylet på Engen var utilstrekkelig og slett ikke hadde «Betingelsene for tidsmæssig Sindsygebehandling». Allerede i 1852 ble det besluttet å undersøke mulighetene for å bygge et nytt sinnssykeasyl ved Bergen, uten at dette førte til noe resultat. I 1871 kom så en ny beslutning om å oppføre «et nyt kommunalt Sindssygeasyl paa et passende Sted i Byens Omegn», og i 1879 kjøpte kommunen Neevengaarden med tilhørende underbruk til dette formål. Les videre hos Bergen byarkiv

Armauer Hansen på frimerke i Laos

http://www.stampcommunity.org/topic.asp?TOPIC_ID=947&whichpage=29

Dette er et bilde av et frimerke gitt ut i Laos 28. juni 1973. Frimerket viser Gerhard Armauer Hansen foran et kart av Laos i soloppgang. Det ble utgitt i anledning 100-årsjubileet for Armauer Hansens oppdagelse av leprabakterien. Frimerket ble designet av den laotianske maleren Anoulom Souvandouane (1948-) og gravert av franskmannen Jacky Larrivière (1946-). (Frimerkekatalog Scott no. 239.) Teksten nederst på frimerket lyder: «Centenaire de la decouverte du bacille de la Lepre 1873-1973.» Oversatt: «Hundreårsmarkeringen for oppdagelsen av basillen som gir Lepra 1873-1973.» [Bildet er hentet fra et innlegg på Stampcommunity.org.]

POSTE-1973-30

Frankrike markerte også jubileet med et tilsvarende frimerke. Dette ble tegnet og gravert av  Claude Haley. [Bildet er hentet fra Wikitimbres.fr]

«Ti tusen skygger»

titusenskygger_omslag

Historiker Bjørn Godøy har skrevet boken «Ti tusen skygger» om spedalskhetens historie i Norge.

I september 2014 hadde NRK Ekko et intervju med Bjørn Godøy hvor han forteller om arbeidet med boken, og hvor du også kan høre et intervju med den siste leprapasienten i Norge.

PODCAST: NRK Ekko 25.09.14: Intervju med Bjørn Godøy om boken «Ti tusen skygger»

SPARTACUS FORLAG: Les mer på forlagets hjemmeside for boken. Her finner du blant annet avisutklipp med anmeldelser av boken og artikler om lepra.

Naturen (tidsskrift)

Naturen 1887. Bokrygg.
Naturen 1887. Bokrygg.
Naturen1887Tittelblad
Tittelblad for samlebindet av «Naturen» for året 1887

Det populærvitenskapelige tidsskriftet «Naturen» ble etablert av eksilbergenseren og geologen Hans H. Reusch ved Det kongelige Frederiks universitet i Christiania (Oslo) i 1877. Reuschs karriere som redaktør ble imidlertid kort, da han allerede i 1880 ikke lenger fant tid til å drive som redaktør ved siden av sin svært aktive karriere som geolog. Tidsskriftet ble overtatt av meteorologen Carl Frederik Krafft som drev det videre til 1887.

I 1887 overtok botanikeren Jørgen Brunchorst redaktørvervet. Brunchorst var ansatt ved Bergens museum, og tidsskriftsredaksjonen flyttet altså til Bergen. Resten av den vitenskapelige staben ved museet ble viktige bidragsytere, deriblant legene Daniel Cornelius Danielssen og Gerhard Armauer Hansen og førstekonservator Frithjof Nansen.

Fortsett å lese «Naturen (tidsskrift)»

Markens folkebad

Markens folkebad ble tegnet av stadsarkitekt Th. Bjørnstad i 1903. Bygningen har flere jugendstil elementer. Arkivet etter Byarkitekten, Bergen Byarkiv.
Markens folkebad ble tegnet av stadsarkitekt Th. Bjørnstad i 1903. Bygningen har flere jugendstil elementer. Arkivet etter Byarkitekten, Bergen Byarkiv.

Markens folkebad ble opprettet i 1906, og var delvis finansiert av midler fra Brennevinslaget. Bygget ble tegnet av stadsarkitekt Th. Bjørnstad. Badet hadde badstu, dampbad og dusjbad. Folkebadet ble som de andre folkebadene i Bergen bygget som ledd i folkehelsebevegelsen som i Bergen særlig var drevet fram av Klaus Hanssen og Joachim Wiesener. Det ble nedlagt i 1960. Bygningen utvendig står uforandret. Innvendig har Cafe Aura tilhold i dag.

Bergens ligbrændingsforening

«The funeral of Shelley» av Louis Edouard Fournier. Oljemaleriet skal forestille begravelsen til den engelske poeten Percy Busshe Shelley. Han skal ha skal ha blitt kremert på stranden nær Viareggio i Italia hvor liket ble skylt i land etter at seilbåten hans Don Juan sank på vei fra Livorni til Lerici i 1922

Bergen ligbrændingsforening ble stiftet i 1893 med arkitekten Schak Bull som formann. Foreningen kjempet for retten til lovlig kremasjon, og var en viktig drivkraft bak lovendringen som kom i 1898. Formann Bull tegnet og fikk oppført Norges første krematorium i kjelleren i Møllendal kapell i 1907. Den kjente legen, stortingsmannen og zoologen Daniel Cornelius Danielssen var den første utlending som ble kremert i Gøteborg i 1894, fordi kremasjon da fortsatt ikke var tillatt i Norge. Historien om Ligbrændingsforeningen er en fascinerende historie om hvordan tankene om hygiene, folkehelse og rasjonalitet forandret begravelsesskikkene på slutten av 1800-tallet.

Fortsett å lese «Bergens ligbrændingsforening»