Tannlegekontoret i Gamle Bergen

Et hus som tidligere stod i Strandgaten 138 er flyttet til Gamle Bergen hvor det er innredet to tannlegekontor fra årene omkring 1900.
Tannlegekontorene gir et bilde av hvordan tannhelsetjenesten kunne være på dette tidspunktet. Det eldste kontoret har utstyr fra 1885-1900 og bærer preg av at tannlegen drev virksomheten sin i sitt eget hjem. Tannlegestolen og tråboremaskinen står midt i stuen.

Kontoret med utstyr fra 1910-20 skiller seg fra det eldste kontoret ved at utstyret nå er blitt elektrisk (Bergen fikk elektrisitet i 1900). Røntgenapparatet ble tatt i bruk av tannleger i Norge rundt 1909 og dette kontoret har også fått et av datidens moderne apparater (fra 1920). Det var økende fokus på hygiene og tannlegen hadde flyttet ut av hjemmet og inn på et eget kontor, med hvite instrumenter og mulighet for sterilisering av utstyret.

Reklamer

(Møllendal asyl)

Møllendal sindsykeasyl sett fra Store Lungegården ca 19.25. Fotograf: Knud Knudsen. Eier: Avdeling for spesialsamlinger, Universitetsbiblioteket i Bergen
Møllendal sindsykeasyl sett fra Store Lungegården ca. 1925. Fotograf: Knud Knudsen. Eier: Avdeling for spesialsamlinger, Universitetsbiblioteket i Bergen
Møllendal asyl ble opprettet av Daniel Martens. Drevet videre av hans sønn Einar Martens, og deretter hans datter Louise Grolle Olsen og hennes mann Olaf Grolle Olsen. Etter Einar Martens død fikk asylet navnet Dr. Martens sykehus. Sykehuset i Møllendal ble etterhvert revet, og det ble tatt ut en tomt bak Neevengården sykehus (Sandviken sykehus) hvor det nye Dr. Martens sykehus ble bygget. I dag er Dr. Martens sykehus underlagt Sandviken sykehus. I dag holder bedriften Damsgård karosseri til på tomten hvor Møllendal asyl stod.

St. Jørgen hospital (Lepramuseet)

St. Jørgens hospital, Bergen. Tegning av Johan Joachim Reichborn, 1768. Bildet er i offentlig eiendom. Hentet fra WikiMedia Commons.

Sankt Jørgen ble trolig opprettet som hospital av Nonneseter kloster på begynnelsen av 1400-tallet. Det er første gang nevnt i 1411 og ble antakelig innredet for spedalske en gang mellom 1545 og 1555. Sykehuset var i drift helt fram til 1946. Da døde de to siste pasientene som bodde her, to kvinner på 78 og 82 år.

Fortsett å lese «St. Jørgen hospital (Lepramuseet)»

Pleiestiftelsen for spedalske no. 1

Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1 som ligger i Kalfarveien 31 i Bergen. Bygningen ble reist som sykehus for spedalske og er en av Nordens største trebygninger. Den ble tegnet av stadskonduktør Hans Hansen Kaas og oppført i sveitserstil i 1857. Foto: David40226543 (CC BY-SA 3.0)
Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1 som ligger i Kalfarveien 31 i Bergen. Bygningen ble reist som sykehus for spedalske og er en av Nordens største trebygninger. Den ble tegnet av stadskonduktør Hans Hansen Kaas og oppført i sveitserstil i 1857. Foto: David40226543, WikiMedia Commons (CC BY-SA 3.0)

Pleiestiftelsen for spedalske no. 1 ble tatt i bruk i 1857 som det tredje leprasykehuset i Bergen. Det eldste var St. Jørgens hospital som hadde vært i drift fra 1400-tallet, og det andre forskningssykehuset Lungegårdshospitalet som stod ferdig på en tomt like nedenfor Pleiestiftelsen bare åtte år tidligere i 1849. Da Pleiestiftelsen ble reist var det den nest største trebygning i Norge med sine 3450 kvadratmeter og plass til 280 pasienter.

I 1868 kom den unge legen Gerhard Armauer Hansen til Pleiestiftelsen og startet sitt studium av lepra.

Leprasykdommen gikk tilbake mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Pleiestiftelsen står fortsatt i dag. Gerhard Armauer Hansens kontor er bevart  som et museum. Ellers huser lokalene Institutt for global helse og samfunnsmedisin og Medisinsk fødselsregister som er en del av Folkehelseinstituttet.

Nygårdsparken

Våren 1880 kom fire menn sammen i Bergen: Overlegene Joachim Wiesener og Klaus Hanssen, skoleinspektør Ole Irgens og cand. theol. Jens Greve. Wiesener og Hanssen var svært opptatt av forebyggende helsearbeid, og sammen med sine to samarbeidspartnere ønsket de å opprette en park for rekreasjon og spaserturer for byens befolkning.
Fortsett å lese «Nygårdsparken»

F. G. Gades Pathologiske institutt (Gades institutt)

Gades institutt ved Haukeland sykehus . Instituttet ble opprettet under navnet Dr. med. F. G. Gades Pathologiske Institutt i 15. mars 1912. I løpet av de 100-årene instituttet har eksistert har stått for patologisk, serologisk og mikrobiologisk diagnostikk for Haukeland sykehus, bidratt i undervisningen av utallige leger og levert forskning av internasjonal kvalitet innenfor infeksjon, inflammasjon og kreftforskning.

Fortsett å lese «F. G. Gades Pathologiske institutt (Gades institutt)»

Apoteket Bien (Bien bar)

Biens neonskilt
By David40226543 (Own work) [CC-BY-SA-3.0 or GFDL], via Wikimedia Commons
Forløperen for Apotek Bien, Solheimsviken apotek ble etablert i 1913. I 1939 fikk apotekeieren samtykke fra departementet til å flytte apoteket til Danmarks plass. Bygningen apoteket ligger i er tegnet av arkitekten Ole Landmark (1885–1970), som tegnet Forum kino og hele Danmarks plass i 1936. Interiøret ble tegnet av arkitektene Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø.

I 1993 ble apoteket vedtaksfredet av Riksantikvaren. Apoteket ble lagt ned i 2002. Apotekerforeningens eierselskap, NAF-gårdene, og en mulig storkioskleietaker forsøkte å søke om fritak fra fredningen, og ble sammen med en storkioskleietaker senere i 2002 anmeldt for brudd mot kulturminneloven da de demonterte interiøret for å bygge om.

I 2006 fikk Gard Haugland, Petter Lidal og Erik Bruun leie lokalene av NAF-gårdene og stiftet selskapet Bien AS. De ønsket å ta vare på den historiske arkitekturen og drive stedet videre som bar. I dag holder altså Bien Bar til i Apoteket Biens gamle lokaler. Anbefales!