Pleiestiftelsen for spedalske no. 1

Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1 som ligger i Kalfarveien 31 i Bergen. Bygningen ble reist som sykehus for spedalske og er en av Nordens største trebygninger. Den ble tegnet av stadskonduktør Hans Hansen Kaas og oppført i sveitserstil i 1857. Foto: David40226543 (CC BY-SA 3.0)
Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1 som ligger i Kalfarveien 31 i Bergen. Bygningen ble reist som sykehus for spedalske og er en av Nordens største trebygninger. Den ble tegnet av stadskonduktør Hans Hansen Kaas og oppført i sveitserstil i 1857. Foto: David40226543, WikiMedia Commons (CC BY-SA 3.0)

Pleiestiftelsen for spedalske no. 1 ble tatt i bruk i 1857 som det tredje leprasykehuset i Bergen. Det eldste var St. Jørgens hospital som hadde vært i drift fra 1400-tallet, og det andre forskningssykehuset Lungegårdshospitalet som stod ferdig på en tomt like nedenfor Pleiestiftelsen bare åtte år tidligere i 1849. Da Pleiestiftelsen ble reist var det den nest største trebygning i Norge med sine 3450 kvadratmeter og plass til 280 pasienter.

I 1868 kom den unge legen Gerhard Armauer Hansen til Pleiestiftelsen og startet sitt studium av lepra.

Leprasykdommen gikk tilbake mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Pleiestiftelsen står fortsatt i dag. Gerhard Armauer Hansens kontor er bevart  som et museum. Ellers huser lokalene Institutt for global helse og samfunnsmedisin og Medisinsk fødselsregister som er en del av Folkehelseinstituttet.

Reklamer

Konrad Birkhaug (1892-1980)

Tredjeårsmedisinerstudenten Konrad Birkhaug i 1922. Foto: Privat. Fritt tilgjengelig.
Tredjeårsmedisinerstudenten Konrad Birkhaug i 1922. Foto: Privat. Fritt tilgjengelig.

Konrad Birkhaug var unggutten fra Bergen som dro til USA og studerte medisin ved Johns Hopkins universitet i Baltimore. I 1927 ble han verdensberømt for å ha produsert første antiserumet mot rosen (erysipelas). Senere jobbet han blant annet hos Albert Calmette, den ene forskeren som stod bak utviklingen av BCG-vaksinen, ved Pasteurinstituttet i Paris. I 1915 kom han hjem til Bergen og startet opp BCG-vaksineproduksjon ved Christian Michelsens institutt. Han spilte en viktig rolle i etterspillet etter Telavåg-affæren under krigen. Etter krigen returnerte han til statene og var i mange år ansvarlig for tuberkulosearbeidet i staten New York. Som pensjonist returnerte han til Bergen, men forble en outsider i det norske medisinske miljøet. I 1968 gav han selvbiografien «Lege ved veis ende». Etter dette fikk han endelig den anerkjennelsen han savnet fra sine norske kolleger. Det ene auditoriet ved Haukeland sykehus er oppkalt etter ham.

Fortsett å lese «Konrad Birkhaug (1892-1980)»

Dr. Hansen og historien

«Når historien møter medisinen er det duket for tverrfaglighet som kan bidra til å løse framtidige helseproblemer. Historien om Armauer Hansens oppdagelse av leprabasillen er et medisinsk-historisk høydepunkt.»

Universitetet i Bergens presentasjon av Gerhard Armauer Hansen, og Bergen som arnested for lepraforskningen. Intervjuer med Lorentz Irgens, professor ved institutt for samfunnsmedisinske fag, og Sigurd Sandmo, avdelingsleder ved Bergens museum.

Via: Vimeo: UiB

Nygårdsparken

Våren 1880 kom fire menn sammen i Bergen: Overlegene Joachim Wiesener og Klaus Hanssen, skoleinspektør Ole Irgens og cand. theol. Jens Greve. Wiesener og Hanssen var svært opptatt av forebyggende helsearbeid, og sammen med sine to samarbeidspartnere ønsket de å opprette en park for rekreasjon og spaserturer for byens befolkning.
Fortsett å lese «Nygårdsparken»

F. G. Gades Pathologiske institutt (Gades institutt)

Gades institutt ved Haukeland sykehus . Instituttet ble opprettet under navnet Dr. med. F. G. Gades Pathologiske Institutt i 15. mars 1912. I løpet av de 100-årene instituttet har eksistert har stått for patologisk, serologisk og mikrobiologisk diagnostikk for Haukeland sykehus, bidratt i undervisningen av utallige leger og levert forskning av internasjonal kvalitet innenfor infeksjon, inflammasjon og kreftforskning.

Fortsett å lese «F. G. Gades Pathologiske institutt (Gades institutt)»

Magnus Haaland (1876-1935)

Magnus Haaland (1875-1936). Fotograf Ukjent. Math Askevolds samling. Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Portrettfoto av Magnus Haaland (1876-1935). Fotograf Ukjent. Math Askevolds samling. Avdeling for spesialsamlinger, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Magnus Haaland var en norsk kreftforsker av internasjonalt kaliber. Han hentet inspirasjon fra og arbeidet sammen med flere sentrale vitenskapsmenn innen kreftforskning og infeksjonsmedisin i Europa på starten av 1900-tallet. Haaland ble invitert til Bergen i 1911 for å ta jobben som leder ved det nyopprettede F. G. Gades Pathologiske institutt. Som leder bygget han opp et institutt som ble det første serologiske- og bakteriologiske institutt i Norge.

Fortsett å lese «Magnus Haaland (1876-1935)»

Apoteket Bien (Bien bar)

Biens neonskilt
By David40226543 (Own work) [CC-BY-SA-3.0 or GFDL], via Wikimedia Commons
Forløperen for Apotek Bien, Solheimsviken apotek ble etablert i 1913. I 1939 fikk apotekeieren samtykke fra departementet til å flytte apoteket til Danmarks plass. Bygningen apoteket ligger i er tegnet av arkitekten Ole Landmark (1885–1970), som tegnet Forum kino og hele Danmarks plass i 1936. Interiøret ble tegnet av arkitektene Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø.

I 1993 ble apoteket vedtaksfredet av Riksantikvaren. Apoteket ble lagt ned i 2002. Apotekerforeningens eierselskap, NAF-gårdene, og en mulig storkioskleietaker forsøkte å søke om fritak fra fredningen, og ble sammen med en storkioskleietaker senere i 2002 anmeldt for brudd mot kulturminneloven da de demonterte interiøret for å bygge om.

I 2006 fikk Gard Haugland, Petter Lidal og Erik Bruun leie lokalene av NAF-gårdene og stiftet selskapet Bien AS. De ønsket å ta vare på den historiske arkitekturen og drive stedet videre som bar. I dag holder altså Bien Bar til i Apoteket Biens gamle lokaler. Anbefales!