St. Jørgen hospital (Lepramuseet)

St. Jørgens hospital, Bergen. Tegning av Johan Joachim Reichborn, 1768. Bildet er i offentlig eiendom. Hentet fra WikiMedia Commons.

Sankt Jørgen ble trolig opprettet som hospital av Nonneseter kloster på begynnelsen av 1400-tallet. Det er første gang nevnt i 1411 og ble antakelig innredet for spedalske en gang mellom 1545 og 1555. Sykehuset var i drift helt fram til 1946. Da døde de to siste pasientene som bodde her, to kvinner på 78 og 82 år.

Fortsett å lese «St. Jørgen hospital (Lepramuseet)»

Reklamer

Odd Dahl (1898-1994)

Anna "Vesse" Dahl og Odd Dahl. Foto: Ukjent. Eier: Smithsonian Institution. Flickr Commons. Fri bruk.
Anna «Vesse» Dahl og Odd Dahl. Foto: Ukjent. Eier: Smithsonian Institution. Flickr Commons. Fri bruk.

Odd Dahl (1898-1994) omtales ofte som norsk fysikks Askeladd. Han var utdannet pilot, en ekte eventyrer og autodidakt i fysikken og mekanikkens verden. Til tross for manglende formell universitetsutdannelse bygget han 1942 verdens kraftigste høyvoltanlegg til bruk til strålebehandling mot kreft ved Haukeland sykehus i Bergen. Etter krigen bygde han et lignende anlegg for Rikshospitalet i Oslo, konstruerte Norges første eksperimentelle atomkraftverk på Kjeller og var en viktig bidragsyter til den første partikkelakseleratoren til CERN i Geneve i Sveits.

Fortsett å lese «Odd Dahl (1898-1994)»

Pleiestiftelsen for spedalske no. 1

Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1 som ligger i Kalfarveien 31 i Bergen. Bygningen ble reist som sykehus for spedalske og er en av Nordens største trebygninger. Den ble tegnet av stadskonduktør Hans Hansen Kaas og oppført i sveitserstil i 1857. Foto: David40226543 (CC BY-SA 3.0)
Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1 som ligger i Kalfarveien 31 i Bergen. Bygningen ble reist som sykehus for spedalske og er en av Nordens største trebygninger. Den ble tegnet av stadskonduktør Hans Hansen Kaas og oppført i sveitserstil i 1857. Foto: David40226543, WikiMedia Commons (CC BY-SA 3.0)

Pleiestiftelsen for spedalske no. 1 ble tatt i bruk i 1857 som det tredje leprasykehuset i Bergen. Det eldste var St. Jørgens hospital som hadde vært i drift fra 1400-tallet, og det andre forskningssykehuset Lungegårdshospitalet som stod ferdig på en tomt like nedenfor Pleiestiftelsen bare åtte år tidligere i 1849. Da Pleiestiftelsen ble reist var det den nest største trebygning i Norge med sine 3450 kvadratmeter og plass til 280 pasienter.

I 1868 kom den unge legen Gerhard Armauer Hansen til Pleiestiftelsen og startet sitt studium av lepra.

Leprasykdommen gikk tilbake mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Pleiestiftelsen står fortsatt i dag. Gerhard Armauer Hansens kontor er bevart  som et museum. Ellers huser lokalene Institutt for global helse og samfunnsmedisin og Medisinsk fødselsregister som er en del av Folkehelseinstituttet.

Konrad Birkhaug (1892-1980)

Tredjeårsmedisinerstudenten Konrad Birkhaug i 1922. Foto: Privat. Fritt tilgjengelig.
Tredjeårsmedisinerstudenten Konrad Birkhaug i 1922. Foto: Privat. Fritt tilgjengelig.

Konrad Birkhaug var unggutten fra Bergen som dro til USA og studerte medisin ved Johns Hopkins universitet i Baltimore. I 1927 ble han verdensberømt for å ha produsert første antiserumet mot rosen (erysipelas). Senere jobbet han blant annet hos Albert Calmette, den ene forskeren som stod bak utviklingen av BCG-vaksinen, ved Pasteurinstituttet i Paris. I 1915 kom han hjem til Bergen og startet opp BCG-vaksineproduksjon ved Christian Michelsens institutt. Han spilte en viktig rolle i etterspillet etter Telavåg-affæren under krigen. Etter krigen returnerte han til statene og var i mange år ansvarlig for tuberkulosearbeidet i staten New York. Som pensjonist returnerte han til Bergen, men forble en outsider i det norske medisinske miljøet. I 1968 gav han selvbiografien «Lege ved veis ende». Etter dette fikk han endelig den anerkjennelsen han savnet fra sine norske kolleger. Det ene auditoriet ved Haukeland sykehus er oppkalt etter ham.

Fortsett å lese «Konrad Birkhaug (1892-1980)»

Dr. Hansen og historien

«Når historien møter medisinen er det duket for tverrfaglighet som kan bidra til å løse framtidige helseproblemer. Historien om Armauer Hansens oppdagelse av leprabasillen er et medisinsk-historisk høydepunkt.»

Universitetet i Bergens presentasjon av Gerhard Armauer Hansen, og Bergen som arnested for lepraforskningen. Intervjuer med Lorentz Irgens, professor ved institutt for samfunnsmedisinske fag, og Sigurd Sandmo, avdelingsleder ved Bergens museum.

Via: Vimeo: UiB

Nygårdsparken

Våren 1880 kom fire menn sammen i Bergen: Overlegene Joachim Wiesener og Klaus Hanssen, skoleinspektør Ole Irgens og cand. theol. Jens Greve. Wiesener og Hanssen var svært opptatt av forebyggende helsearbeid, og sammen med sine to samarbeidspartnere ønsket de å opprette en park for rekreasjon og spaserturer for byens befolkning.
Fortsett å lese «Nygårdsparken»

F. G. Gades Pathologiske institutt (Gades institutt)

Gades institutt ved Haukeland sykehus . Instituttet ble opprettet under navnet Dr. med. F. G. Gades Pathologiske Institutt i 15. mars 1912. I løpet av de 100-årene instituttet har eksistert har stått for patologisk, serologisk og mikrobiologisk diagnostikk for Haukeland sykehus, bidratt i undervisningen av utallige leger og levert forskning av internasjonal kvalitet innenfor infeksjon, inflammasjon og kreftforskning.

Fortsett å lese «F. G. Gades Pathologiske institutt (Gades institutt)»