Urtehagen ved Lepramuseet

Urtehagen ved Lepramuseet. Foto: Nina Aldin Thune. Via Wikipedia. (CC BY-NC-SA 2.5)

Urtehagen ved Lepramuseet i Bergen ble etablert i 1993 i et samarbeid mellom Det Nyttige Selskap i Bergen og Bergen kommunes fritidsavdeling. En vet ikke sikkert om Leprasykehuset hadde sin egen urtehage, men en tror at pasientene kan ha fått planter til mat og medisin fra Nonneseter kloster som lå like i nærheten. Det har vært flere klosterhager og apotekerhager i Bergen der det har blitt dyrket medisinske urter.

Urtehagen skal representere et utvalg av planter som har vært brukt som botemiddel for lepra og andre sykdommer. På nettstedet Farmasihistorie er det en fin artikkel om medisinske urter og en oversikt over noen av urtene som finnes i urtehagen. Erling Christophersens bok Norske medisinplanter (1960) [som er tilgjengelig via Nasjonalbiblioteket fra norske IP-adresser] gir også en oversikt over urter som har vært brukt som medisin i Norge med fine tegnede illustrasjoner.

Urtehagen St. Jørgens hospital. Digitalisert ved Nina Aldin Thue (CC BY-NC-SA 2.5)

I dag blir hagen vedlikeholdt av en gruppe av frivillige med utspring fra Hageselskapet Hordaland. Pensjonert farmasøyt og apoteker Bjarne Thune er leder av gruppa. Han holder også omvisninger i urtehagen ved spesielle arrangementer og for spesielt interesserte.

Les mer:

• Bergens Tidene: En oase midt i byen (Betalingsmur)
• Farmasihistorie: Urtehagen ved Lepramuseet St.Jørgens Hospital
• Bymuseet: Dugnadsgjengen ved St. Jørgens hospitals urtehage

Van de Graaff-generatoren i NRK Ekko

 

Van de Graaf-generatoren ved Universitetet i Bergen. Foto: Universitetet i Bergen

NRK Ekko med en liten sak om Van der Graaff-generatoren ved Universitetet i Bergen. Generatoren ble bygget av Odd A. Dahl som spilte en viktig rolle ved oppstarten av medisinsk strålebehandling i Norge, både ved Haukeland universitetssjukehus og ved Radiumhospitalet.

Historiske bilder fra Haukeland sykehus

Haukeland sykehus deler en rekke historiske bilder fra sykehuset på Flickr. Her kan du se hvordan sykehuset har sett ut opp gjennom tidene og se hverdagsbilder fra sykehuset og medisinsk behandling fra ulike tider.

Møllendal asyl. Innlagde for onani og kjærleikssorg

Møllendal sindsykeasyl sett fra Store Lungegården ca 19.25. Fotograf: Knud Knudsen. Eier: Avdeling for spesialsamlinger, Universitetsbiblioteket i Bergen

Det skrives mye om psykiatri i Bergen for tiden. Denne uken publiserte NRK Hordaland ved journalist Ingvild Nave en artikkel om Møllendal asyl. Møllendal asyl lå i Møllendalsveien 69, der Damsgård karosseri holder til i dag. Bygningen er borte, men Ingvild Nave forteller historiene fra asylet på en måte som maner fram den hvite trebygningen igjen.

Morten Hammerborg om Bergen mentale sykehus

Mentalen på Engen. Fra Neevengården sitt arkiv. Fotograf: Marcus Selmer, ukjent år.

I siste nummer av Tidsskriftet for den norske legeforening skriver historiker Morten Hammerborg om Bergen mentale sykehus: «Fra mentalsykehus til dollhus». Bergen mentalsykehus ble tatt i bruk i 1833 og avløste det tidligere «Dollhuset». Institusjonen var det første moderne mentalasyl i Norge, inspirert av europeiske asyler som hadde helbredelse som mål. Den unge legen Herman Wedel Major mente imidlertid at  den ikke nådde opp til asylstatusen, men mer var som et gammeldag dollhus eller oppbevaringsanstalt av høy standard. Denne kritikken gjorde at også bergenserne endret synet på «Mentalen», og førte til at bystyret besluttet å bygge Neevengården asyl utenfor byen. Dette asylet er det som i dag er Sandviken sykehus.

Neevengaarden sykehus/Sandviken sykehus – 125 år.

Bergen byarkiv har akkurat publisert en liten nettsak i anledning av at det er 125 år siden Neevengaarden sykehus (som senere ble til Sandviken sykehus) ble etablert:

Neevengaarden sykehus, Foto: Ukjent, År: Ukjent. Foto fra Bergen byarkiv.

Den 14. april 1891 åpnet byens nye sinnssykeasyl på Neevengården i Sandviken. Det hadde da i mange år blitt fremhevet at det gamle asylet på Engen var utilstrekkelig og slett ikke hadde «Betingelsene for tidsmæssig Sindsygebehandling». Allerede i 1852 ble det besluttet å undersøke mulighetene for å bygge et nytt sinnssykeasyl ved Bergen, uten at dette førte til noe resultat. I 1871 kom så en ny beslutning om å oppføre «et nyt kommunalt Sindssygeasyl paa et passende Sted i Byens Omegn», og i 1879 kjøpte kommunen Neevengaarden med tilhørende underbruk til dette formål. Les videre hos Bergen byarkiv

Markens folkebad

Markens folkebad ble tegnet av stadsarkitekt Th. Bjørnstad i 1903. Bygningen har flere jugendstil elementer. Arkivet etter Byarkitekten, Bergen Byarkiv.

Markens folkebad ble opprettet i 1906, og var delvis finansiert av midler fra Brennevinslaget. Bygget ble tegnet av stadsarkitekt Th. Bjørnstad. Badet hadde badstu, dampbad og dusjbad. Folkebadet ble som de andre folkebadene i Bergen bygget som ledd i folkehelsebevegelsen som i Bergen særlig var drevet fram av Klaus Hanssen og Joachim Wiesener. Det ble nedlagt i 1960. Bygningen utvendig står uforandret. Innvendig har Cafe Aura tilhold i dag.

Fastings Minde/Rosenbergs asyl

Fastings Minde. Foto: David40226543, WikiMedia Commons. (CC BY-SA 3.0)

Kjernen av huset ble oppført av Claus Fasting (1746-1791). Fasting var forfatter, musiker og kritiker. Betegnelsen Fastings Minde ble første gang brukt av kammerherre Fridrich von Hauch ved Fastings begravelse i 1791.

I 1865 tok legen Frantz Th. Rosenberg huset i bruk som privat sinnsykeasyl. Etterhvert ble bygget overtatt av kommunen som drev det som kommunalt sinnsykeasyl til 1959. Ved nedleggelsen bodde 140 pasienter ved asylet.

I dag eies huset av Universitetet i Bergen og benyttes av Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier og Institutt for filosofi og førstesemesterstudier.

Tannlegekontoret i Gamle Bergen

Et hus som tidligere stod i Strandgaten 138 er flyttet til Gamle Bergen hvor det er innredet to tannlegekontor fra årene omkring 1900.
Tannlegekontorene gir et bilde av hvordan tannhelsetjenesten kunne være på dette tidspunktet. Det eldste kontoret har utstyr fra 1885-1900 og bærer preg av at tannlegen drev virksomheten sin i sitt eget hjem. Tannlegestolen og tråboremaskinen står midt i stuen.

Kontoret med utstyr fra 1910-20 skiller seg fra det eldste kontoret ved at utstyret nå er blitt elektrisk (Bergen fikk elektrisitet i 1900). Røntgenapparatet ble tatt i bruk av tannleger i Norge rundt 1909 og dette kontoret har også fått et av datidens moderne apparater (fra 1920). Det var økende fokus på hygiene og tannlegen hadde flyttet ut av hjemmet og inn på et eget kontor, med hvite instrumenter og mulighet for sterilisering av utstyret.

(Møllendal asyl)

Møllendal sindsykeasyl sett fra Store Lungegården ca. 1925. Fotograf: Knud Knudsen. Eier: Avdeling for spesialsamlinger, Universitetsbiblioteket i Bergen

Møllendal asyl ble opprettet av Daniel Martens. Drevet videre av hans sønn Einar Martens, og deretter hans datter Louise Grolle Olsen og hennes mann Olaf Grolle Olsen. Etter Einar Martens død fikk asylet navnet Dr. Martens sykehus. Sykehuset i Møllendal ble etterhvert revet, og det ble tatt ut en tomt bak Neevengården sykehus (Sandviken sykehus) hvor det nye Dr. Martens sykehus ble bygget. I dag er Dr. Martens sykehus underlagt Sandviken sykehus. I dag holder bedriften Damsgård karosseri til på tomten hvor Møllendal asyl stod.