Ny artikkel hos NRK Sogn og Fjordane om Leprasykdommen på Vestlandet og om St. Jørgens hospital i Bergen og Lepramuseet samme sted.
NRK: «Sjukdomen som seigpinte folk til døde»
Kategori: Temaer
«Ti tusen skygger»
Historiker Bjørn Godøy har skrevet boken «Ti tusen skygger» om spedalskhetens historie i Norge.
I september 2014 hadde NRK Ekko et intervju med Bjørn Godøy hvor han forteller om arbeidet med boken, og hvor du også kan høre et intervju med den siste leprapasienten i Norge.
PODCAST: NRK Ekko 25.09.14: Intervju med Bjørn Godøy om boken «Ti tusen skygger»
SPARTACUS FORLAG: Les mer på forlagets hjemmeside for boken. Her finner du blant annet avisutklipp med anmeldelser av boken og artikler om lepra.
Markens folkebad
Markens folkebad ble opprettet i 1906, og var delvis finansiert av midler fra Brennevinslaget. Bygget ble tegnet av stadsarkitekt Th. Bjørnstad. Badet hadde badstu, dampbad og dusjbad. Folkebadet ble som de andre folkebadene i Bergen bygget som ledd i folkehelsebevegelsen som i Bergen særlig var drevet fram av Klaus Hanssen og Joachim Wiesener. Det ble nedlagt i 1960. Bygningen utvendig står uforandret. Innvendig har Cafe Aura tilhold i dag.
Krigen mot tyfoidfeber
NRK Ekko: Krigen mot tyfoidfeber 30.03.15
Anne Synnevåg i NRK Ekko i samtale med Morten Hammerborg om tyfoidfeberjakten på Sotra utenfor Bergen, Robert Koch, Typhoid Mary og smitteoppsporing i det moderne Norge.
Michael Krohns populærvitenskapelige foredrag i sunnhetskommisjonene i Nordhordaland
På grunn av utbredelsen av Lepra på vestlandet ble alle de «spedalske» distriktene pålagt å opprette permanente sunnhetskommisjoner i 1855. I 1860 kom en ny lov med pålegg om at alle kommuner i landet måtte ha en sunnhetskommisjon. Michael Krohn (1822-1897) var distriktslege i Ytre Nordhordaland (Lindås og Manger prestegjeld) fra 1855 til 1863. En av hans første arbeidsoppgaver var å sette i stand en sunnhetskommisjon, og allerede i desember 1855 holdt han det første møtet i Manger sunnhetskommisjon
Som et ledd i folkeopplysningen som Krohn mente var nødvendig for at folket skulle leve et sunnere liv holdt han en rekke foredrag i sunnhetskommisjonene i Nordhordaland.
Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen har publisert en rekke av disse foredragene på nettet.
Noen utvalgte sitater:
Hos os er vi fornemmeligen blevne stående ved brugen og tilberedningen af øll, brændevin og enkelte sorter bærvin. Det er i dag min hensigt at gjøre forsamlingen opmerksom på den interessante chemiske proces som under denne gjæring foregåer, den methode som bør anvendes ved øllbrygningen for at frembringe det mest nærende, mest velsmagende produkt og tillige det der tåler at henstå uden at surne, og desuden undersøge hvorvidt en mådeholden nydelse af disse gjærede drikke må anses for absolut skadelig for helbreden eller ikke. (Om gjærende drikke, 29. september 1859)
Under 6 uger vil nemlig intet beenbrud være ordentlig tilhelet hos en voxen, og i disse 6 uger må sengen ikke redes (gjøres op), intet kjørel benyttes for afføringens skyld, men kun stikplag, ligesom hos små børn, og ingen anden forandring foretages med forbindingen end af og til at løse på samme for at undersøge muligens tilkomne hudløsheder. Har beenbruddet været simpelt, det er uden beensplintring og uden betydelige sår i de bløde dele, vil tilhelingen være fuldkommen i løbet af 6 uger, og benet ligeså stærkt som tidligere, når beenendene kun på ethvert punkt have været i berørelse med hinanden. (Om beenbygningen, 4. april 1862)
«De levende døde» (2012)
Gå til Vimeos nettsider for å se dokumentaren «De levende døde» om leprasykdommen på Vestlandet. Filmen er laget som en amatørfilm av Bergen Fritidsfilmere. Filmen var det største og meste krevende dokumentarfilmprosjektet i klubbens 60-årige historie. Filmen fikk første premie i klassen for klubbfilm i NM i amatørfilm i 2012.
St. Jørgen hospital (Lepramuseet)
Sankt Jørgen ble trolig opprettet som hospital av Nonneseter kloster på begynnelsen av 1400-tallet. Det er første gang nevnt i 1411 og ble antakelig innredet for spedalske en gang mellom 1545 og 1555. Sykehuset var i drift helt fram til 1946. Da døde de to siste pasientene som bodde her, to kvinner på 78 og 82 år.
Pleiestiftelsen for spedalske no. 1
Pleiestiftelsen for spedalske no. 1 ble tatt i bruk i 1857 som det tredje leprasykehuset i Bergen. Det eldste var St. Jørgens hospital som hadde vært i drift fra 1400-tallet, og det andre forskningssykehuset Lungegårdshospitalet som stod ferdig på en tomt like nedenfor Pleiestiftelsen bare åtte år tidligere i 1849. Da Pleiestiftelsen ble reist var det den nest største trebygning i Norge med sine 3450 kvadratmeter og plass til 280 pasienter.
I 1868 kom den unge legen Gerhard Armauer Hansen til Pleiestiftelsen og startet sitt studium av lepra.
Leprasykdommen gikk tilbake mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Pleiestiftelsen står fortsatt i dag. Gerhard Armauer Hansens kontor er bevart som et museum. Ellers huser lokalene Institutt for global helse og samfunnsmedisin og Medisinsk fødselsregister som er en del av Folkehelseinstituttet.
Dr. Hansen og historien
«Når historien møter medisinen er det duket for tverrfaglighet som kan bidra til å løse framtidige helseproblemer. Historien om Armauer Hansens oppdagelse av leprabasillen er et medisinsk-historisk høydepunkt.»
Universitetet i Bergens presentasjon av Gerhard Armauer Hansen, og Bergen som arnested for lepraforskningen. Intervjuer med Lorentz Irgens, professor ved institutt for samfunnsmedisinske fag, og Sigurd Sandmo, avdelingsleder ved Bergens museum.
Via: Vimeo: UiB
Nygårdsparken
Våren 1880 kom fire menn sammen i Bergen: Overlegene Joachim Wiesener og Klaus Hanssen, skoleinspektør Ole Irgens og cand. theol. Jens Greve. Wiesener og Hanssen var svært opptatt av forebyggende helsearbeid, og sammen med sine to samarbeidspartnere ønsket de å opprette en park for rekreasjon og spaserturer for byens befolkning.
Fortsett å lese «Nygårdsparken»
Medisinsk historie i Bergen 