Ny artikkel hos NRK Sogn og Fjordane om Leprasykdommen på Vestlandet og om St. Jørgens hospital i Bergen og Lepramuseet samme sted.
NRK: «Sjukdomen som seigpinte folk til døde»
Stikkord: Lepra
Armauer Hansen på frimerke i Laos
Dette er et bilde av et frimerke gitt ut i Laos 28. juni 1973. Frimerket viser Gerhard Armauer Hansen foran et kart av Laos i soloppgang. Det ble utgitt i anledning 100-årsjubileet for Armauer Hansens oppdagelse av leprabakterien. Frimerket ble designet av den laotianske maleren Anoulom Souvandouane (1948-) og gravert av franskmannen Jacky Larrivière (1946-). (Frimerkekatalog Scott no. 239.) Teksten nederst på frimerket lyder: «Centenaire de la decouverte du bacille de la Lepre 1873-1973.» Oversatt: «Hundreårsmarkeringen for oppdagelsen av basillen som gir Lepra 1873-1973.» [Bildet er hentet fra et innlegg på Stampcommunity.org.]
Frankrike markerte også jubileet med et tilsvarende frimerke. Dette ble tegnet og gravert av Claude Haley. [Bildet er hentet fra Wikitimbres.fr]
«Ti tusen skygger»
Historiker Bjørn Godøy har skrevet boken «Ti tusen skygger» om spedalskhetens historie i Norge.
I september 2014 hadde NRK Ekko et intervju med Bjørn Godøy hvor han forteller om arbeidet med boken, og hvor du også kan høre et intervju med den siste leprapasienten i Norge.
PODCAST: NRK Ekko 25.09.14: Intervju med Bjørn Godøy om boken «Ti tusen skygger»
SPARTACUS FORLAG: Les mer på forlagets hjemmeside for boken. Her finner du blant annet avisutklipp med anmeldelser av boken og artikler om lepra.
«De levende døde» (2012)
Gå til Vimeos nettsider for å se dokumentaren «De levende døde» om leprasykdommen på Vestlandet. Filmen er laget som en amatørfilm av Bergen Fritidsfilmere. Filmen var det største og meste krevende dokumentarfilmprosjektet i klubbens 60-årige historie. Filmen fikk første premie i klassen for klubbfilm i NM i amatørfilm i 2012.
St. Jørgen hospital (Lepramuseet)
Sankt Jørgen ble trolig opprettet som hospital av Nonneseter kloster på begynnelsen av 1400-tallet. Det er første gang nevnt i 1411 og ble antakelig innredet for spedalske en gang mellom 1545 og 1555. Sykehuset var i drift helt fram til 1946. Da døde de to siste pasientene som bodde her, to kvinner på 78 og 82 år.
Pleiestiftelsen for spedalske no. 1
Pleiestiftelsen for spedalske no. 1 ble tatt i bruk i 1857 som det tredje leprasykehuset i Bergen. Det eldste var St. Jørgens hospital som hadde vært i drift fra 1400-tallet, og det andre forskningssykehuset Lungegårdshospitalet som stod ferdig på en tomt like nedenfor Pleiestiftelsen bare åtte år tidligere i 1849. Da Pleiestiftelsen ble reist var det den nest største trebygning i Norge med sine 3450 kvadratmeter og plass til 280 pasienter.
I 1868 kom den unge legen Gerhard Armauer Hansen til Pleiestiftelsen og startet sitt studium av lepra.
Leprasykdommen gikk tilbake mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Pleiestiftelsen står fortsatt i dag. Gerhard Armauer Hansens kontor er bevart som et museum. Ellers huser lokalene Institutt for global helse og samfunnsmedisin og Medisinsk fødselsregister som er en del av Folkehelseinstituttet.
Dr. Hansen og historien
«Når historien møter medisinen er det duket for tverrfaglighet som kan bidra til å løse framtidige helseproblemer. Historien om Armauer Hansens oppdagelse av leprabasillen er et medisinsk-historisk høydepunkt.»
Universitetet i Bergens presentasjon av Gerhard Armauer Hansen, og Bergen som arnested for lepraforskningen. Intervjuer med Lorentz Irgens, professor ved institutt for samfunnsmedisinske fag, og Sigurd Sandmo, avdelingsleder ved Bergens museum.
Via: Vimeo: UiB
Medisinsk historie i Bergen 