Nevroportrett: Fridtjof Nansen

Fridtjof Nansen ved mikroskopet på Bergens Museum mens han forsket i nerveanatomi i studietiden, 1882-1888. Eier: Nasjonalbiblioteket

Nettsiden neuroportraits.eu portretterer Frithjof Nansen og hans bidrag til nevrovitenskapen ved Museet i Bergen.

Odd Dahl (1898-1994)

Anna «Vesse» Dahl og Odd Dahl. Foto: Ukjent. Eier: Smithsonian Institution. Flickr Commons. Fri bruk.

Odd Dahl (1898-1994) omtales ofte som norsk fysikks Askeladd. Han var utdannet pilot, en ekte eventyrer og autodidakt i fysikken og mekanikkens verden. Til tross for manglende formell universitetsutdannelse bygget han 1942 verdens kraftigste høyvoltanlegg til bruk til strålebehandling mot kreft ved Haukeland sykehus i Bergen. Etter krigen bygde han et lignende anlegg for Rikshospitalet i Oslo, konstruerte Norges første eksperimentelle atomkraftverk på Kjeller og var en viktig bidragsyter til den første partikkelakseleratoren til CERN i Geneve i Sveits.

Konrad Birkhaug (1892-1980)

Tredjeårsmedisinerstudenten Konrad Birkhaug i 1922. Foto: Privat. Fritt tilgjengelig.

Konrad Birkhaug var unggutten fra Bergen som dro til USA og studerte medisin ved Johns Hopkins universitet i Baltimore. I 1927 ble han verdensberømt for å ha produsert første antiserumet mot rosen (erysipelas). Senere jobbet han blant annet hos Albert Calmette, den ene forskeren som stod bak utviklingen av BCG-vaksinen, ved Pasteurinstituttet i Paris. I 1915 kom han hjem til Bergen og startet opp BCG-vaksineproduksjon ved Christian Michelsens institutt. Han spilte en viktig rolle i etterspillet etter Telavåg-affæren under krigen. Etter krigen returnerte han til statene og var i mange år ansvarlig for tuberkulosearbeidet i staten New York. Som pensjonist returnerte han til Bergen, men forble en outsider i det norske medisinske miljøet. I 1968 gav han selvbiografien «Lege ved veis ende». Etter dette fikk han endelig den anerkjennelsen han savnet fra sine norske kolleger. Det ene auditoriet ved Haukeland sykehus er oppkalt etter ham.

Magnus Haaland (1876-1935)

Portrettfoto av Magnus Haaland (1876-1935). Fotograf Ukjent. Math Askevolds samling. Avdeling for spesialsamlinger, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Magnus Haaland var en norsk kreftforsker av internasjonalt kaliber. Han hentet inspirasjon fra og arbeidet sammen med flere sentrale vitenskapsmenn innen kreftforskning og infeksjonsmedisin i Europa på starten av 1900-tallet. Haaland ble invitert til Bergen i 1911 for å ta jobben som leder ved det nyopprettede F. G. Gades Pathologiske institutt. Som leder bygget han opp et institutt som ble det første serologiske- og bakteriologiske institutt i Norge.