Haukeland sykehus deler en rekke historiske bilder fra sykehuset på Flickr. Her kan du se hvordan sykehuset har sett ut opp gjennom tidene og se hverdagsbilder fra sykehuset og medisinsk behandling fra ulike tider.
Kategori: Sykehus
Møllendal asyl. Innlagde for onani og kjærleikssorg
Det skrives mye om psykiatri i Bergen for tiden. Denne uken publiserte NRK Hordaland ved journalist Ingvild Nave en artikkel om Møllendal asyl. Møllendal asyl lå i Møllendalsveien 69, der Damsgård karosseri holder til i dag. Bygningen er borte, men Ingvild Nave forteller historiene fra asylet på en måte som maner fram den hvite trebygningen igjen.
Morten Hammerborg om Bergen mentale sykehus
I siste nummer av Tidsskriftet for den norske legeforening skriver historiker Morten Hammerborg om Bergen mentale sykehus: «Fra mentalsykehus til dollhus». Bergen mentalsykehus ble tatt i bruk i 1833 og avløste det tidligere «Dollhuset». Institusjonen var det første moderne mentalasyl i Norge, inspirert av europeiske asyler som hadde helbredelse som mål. Den unge legen Herman Wedel Major mente imidlertid at den ikke nådde opp til asylstatusen, men mer var som et gammeldag dollhus eller oppbevaringsanstalt av høy standard. Denne kritikken gjorde at også bergenserne endret synet på «Mentalen», og førte til at bystyret besluttet å bygge Neevengården asyl utenfor byen. Dette asylet er det som i dag er Sandviken sykehus.
Neevengaarden sykehus/Sandviken sykehus – 125 år.
Bergen byarkiv har akkurat publisert en liten nettsak i anledning av at det er 125 år siden Neevengaarden sykehus (som senere ble til Sandviken sykehus) ble etablert:
Den 14. april 1891 åpnet byens nye sinnssykeasyl på Neevengården i Sandviken. Det hadde da i mange år blitt fremhevet at det gamle asylet på Engen var utilstrekkelig og slett ikke hadde «Betingelsene for tidsmæssig Sindsygebehandling». Allerede i 1852 ble det besluttet å undersøke mulighetene for å bygge et nytt sinnssykeasyl ved Bergen, uten at dette førte til noe resultat. I 1871 kom så en ny beslutning om å oppføre «et nyt kommunalt Sindssygeasyl paa et passende Sted i Byens Omegn», og i 1879 kjøpte kommunen Neevengaarden med tilhørende underbruk til dette formål. Les videre hos Bergen byarkiv
Fastings Minde/Rosenbergs asyl
Kjernen av huset ble oppført av Claus Fasting (1746-1791). Fasting var forfatter, musiker og kritiker. Betegnelsen Fastings Minde ble første gang brukt av kammerherre Fridrich von Hauch ved Fastings begravelse i 1791.
I 1865 tok legen Frantz Th. Rosenberg huset i bruk som privat sinnsykeasyl. Etterhvert ble bygget overtatt av kommunen som drev det som kommunalt sinnsykeasyl til 1959. Ved nedleggelsen bodde 140 pasienter ved asylet.
I dag eies huset av Universitetet i Bergen og benyttes av Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier og Institutt for filosofi og førstesemesterstudier.
St. Jørgen hospital (Lepramuseet)
Sankt Jørgen ble trolig opprettet som hospital av Nonneseter kloster på begynnelsen av 1400-tallet. Det er første gang nevnt i 1411 og ble antakelig innredet for spedalske en gang mellom 1545 og 1555. Sykehuset var i drift helt fram til 1946. Da døde de to siste pasientene som bodde her, to kvinner på 78 og 82 år.
Pleiestiftelsen for spedalske no. 1
Pleiestiftelsen for spedalske no. 1 ble tatt i bruk i 1857 som det tredje leprasykehuset i Bergen. Det eldste var St. Jørgens hospital som hadde vært i drift fra 1400-tallet, og det andre forskningssykehuset Lungegårdshospitalet som stod ferdig på en tomt like nedenfor Pleiestiftelsen bare åtte år tidligere i 1849. Da Pleiestiftelsen ble reist var det den nest største trebygning i Norge med sine 3450 kvadratmeter og plass til 280 pasienter.
I 1868 kom den unge legen Gerhard Armauer Hansen til Pleiestiftelsen og startet sitt studium av lepra.
Leprasykdommen gikk tilbake mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Pleiestiftelsen står fortsatt i dag. Gerhard Armauer Hansens kontor er bevart som et museum. Ellers huser lokalene Institutt for global helse og samfunnsmedisin og Medisinsk fødselsregister som er en del av Folkehelseinstituttet.
Medisinsk historie i Bergen 
